Enten du skal kjøpe din aller første bolig eller står midt i et salg, kan det være mye å sette seg inn i. Begreper som andelsleilighet, BRA, fellesgjeld og dokumentavgift kan fort gjøre boligprosessen mer forvirrende enn den trenger å være. Derfor har vi laget en enkel innføring i noen av de vanligste ordene du møter på veien – slik at du går inn i visning og budrunde med litt mer trygghet.

Boligformene – hvem eier egentlig hva?

De fleste boliger du møter i markedet er enten selveier eller andelsboliger. En selveierbolig betyr at du eier boligen og tomten (eller en del av den) selv, og har full disposisjonsrett. Kjøper du en selveierleilighet, eier du en seksjon i et sameie og deler ansvar for fellesarealer.

En andelsleilighet tilhører et borettslag. Du kjøper en andel som gir deg rett til å bo i en bestemt bolig. Fellesgjeld er vanlig, og du har ikke full råderett på samme måte som med selveie siden det er borettslaget som eier bygningsmassen.

Du kan også komme over aksjeleiligheter, som gir deg rett til å bruke en bolig gjennom eierskap i et boligaksjeselskap, eller obligasjonsleiligheter, som gir deg leierett – men ikke eierskap – mot å yte et lån til gårdeier.

Fellesgjeld og fellesutgifter – dette må du regne med

Bor du i borettslag eller sameie, vil du mest sannsynlig betale felleskostnader. Disse dekker blant annet vedlikehold, strøm i fellesarealer, forsikringer og eventuelle lån boligselskapet har. Fellesgjelden er altså det fellesskapet skylder, og din andel av den følger boligen ved salg.

Avgifter og gebyrer

Kjøper du en selveierbolig, må du i tillegg regne med dokumentavgift til staten på 2,5 % av kjøpesummen. Dokumentavgiften slipper du hvis du kjøper andel- eller aksjeleilighet.

Når du kjøper en andelsleilighet (som i borettslag), må du derimot betale et gebyr på ca 8500 for å sjekke om noen vil bruke forkjøpsretten. Kjøper du en aksjeleilighet, må du ofte betale både dette gebyret og et ekstra gebyr for eierskifte på ca 7000. 

Areal og takst – hva betyr egentlig tallene?

Når du ser på boligannonser, dukker ofte arealbegrepene BRA-i, BRA-e. BRA-b og BTA opp. Hva betyr de? 

Tidligere skilte man mellom primærrom (P-rom) – oppholdsrom som stue, kjøkken og bad – og sekundærrom (S-rom) som bod og tekniske rom. Nå brukes BRA-i (internt bruksareal) for alt areal innenfor boenheten. I tillegg måles BRA-e (eksternt bruksareal) utenfor enheten og BRA-b for innglassede balkonger. BTA er bruttoarealet – inkludert vegger.

Du vil også møte begrepene verditakst, prisantydning og e-takst. Verditakst er en vurdering av hva boligen er verdt i dagens marked. Takstmann kan i noen tilfeller benytte en markedsverdi i rapporten sin. Den vanligste verdivruderingen, som også bankene benytter seg av er e-Takst. Dette er en bransjestandard, som setter krav til utførelse og metodikk ved gjennomgføring. Denne danner grunnlaget for hva man setter som prisantydning for en eiendom ved salg, og det er stort sett bare den vurderingen en bank legger til grunn for sine utlån.

Spør heller én gang for mye

Boligkjøp og -salg er blant livets største økonomiske beslutninger. Er det noe du ikke forstår – som «legalpant» eller «forkjøpsrett» – så spør. Ingen spørsmål er dumme når det er din trygghet og økonomi som står på spill.