Ytterst på Varangerhalvøya, der den nasjonale turistveien slynger seg gjennom et landskap som minner mer om Arktis enn fastlands-Norge, ligger Hamningberg. Når veien tar slutt og Barentshavet åpner seg foran deg, er det lett å forstå hvorfor bygda kalles «End of Europe».

Her ute driver Stein-Inge Riise og fruen Elisabeth det som kalles Riisebruket – et sted hvor gjestene inviteres til å legge bort stress og klokke, og heller nyte naturen, stillheten og smakene fra havets eget spiskammer. Nå ønsker paret å gi stafettpinnen videre og selge eiendommen, men historien om Riisebruket handler først og fremst om Hamningberg og livet som har vært levd her gjennom generasjoner.

Fisken bygde bygda
I dag er Hamningberg et fraflyttet fiskevær, men for litt over hundre år siden var stedet et av landets viktigste fiskerisamfunn. Rundt 600–700 mennesker bodde fast her, og i sesongene kom opptil 1500 fiskere utenfra. Hele 13 fiskebruk var i drift.

– Årene 1910 – 1912 var Hamningberg Norges største fiskevær, målt i antall tonn fisk som ble levert på de lokale fiskebrukene, forteller Stein-Inge Riise.

Fisket var livsnerven. Torsk, hyse, sei, kveite og flyndre har i århundrer trukket folk til dette værharde hjørnet av landet. Men etter krigen endret fiskeriene seg. Båtene ble større, mens havneforholdene i Hamningberg ble en utfordring. Da planene om ny havn ble skrinlagt på 1960-tallet, begynte nedgangen. Skolen ble lagt ned i 1965, og i 1977 flyttet de tre siste fastboende (prestekonen og to ungkarer) etter at presten gikk bort.

Et kongelig trekkplaster
Hamningbergs særpreg og dramatiske natur har også fanget oppmerksomheten til landets kongehus. Dronning Sonja har besøkt Hamningberg hele fire ganger, senest nå i sommer. Ved flere anledninger har kongeskipet ankret opp utenfor det gamle fiskeværet, mens dronningen har tatt inn de storslåtte omgivelsene ytterst mot Barentshavet.

Hun har også syklet den spektakulære strekningen mellom Hamningberg og Vardø – en av landets mest særpregede veier, der karrige fjellformasjoner, havutsikt og arktisk natur skaper en opplevelse som er like imponerende som den er unik.

At selv dronningen har vendt tilbake flere ganger, sier mye om hvilken tiltrekningskraft stedet har.

Bygda som overlevde krigen
Likevel døde aldri Hamningberg. Som et av få steder i Finnmark ble bygda spart for nedbrenningen under andre verdenskrig. Derfor står fortsatt de gamle husene tett mellom bergene, mange av dem bygget på slutten av 1800-tallet.

Om sommeren fylles stedet igjen av liv når hytteeiere, turister og historieinteresserte finner veien hit.

– Veien hit ut er bare sommeråpen. Da veien åpnet i vår, sto det biler i kø for å komme til bygda, forteller Stein-Inge. For å komme hit på vinteren er det snøscooter som gjelder, forteller han videre.

Historiene som lever videre
For Stein-Inge som selv har vokst opp her, er Hamningberg også familiehistorie. Moren vokste opp her og jobbet som telegrafbestyrer. Bestefaren kom også herfra.

Historiene fra den tiden forteller om nøysomhet og oppfinnsomhet.

– Det var kamp om rekveden som kom drivende inn på stranda. Det var slik folk skaffet seg ved til oppvarming, sier Stein-Inge.

Han ler når han forteller om vinterkveldene hjemme.

– Vi fyrte så det ble varmt bare på kjøkkenet. I de andre rommene var det stort sett kaldt, så vi la oss tidlig. Det var varmere i senga.

Naturen rett utenfor døra
Naturen rundt Hamningberg er kanskje det som fascinerer flest besøkende i dag. Her kan man oppleve hval, rein, havørn og enorme fuglekolonier innenfor et lite område.

Like ved ligger Syltefjordstauran, et av Norges største fuglefjell.

– Jeg har telt 60 ørn samtidig, sier Stein-Inge.

Han beskriver naturmøter som nesten høres usannsynlige ut.

– En gang lå det småhval ute i fjorden samtidig som rein sto ute i sjøen for å kjøle seg ned. Det er slike øyeblikk som gjør Hamningberg helt unik.

På jakt etter gull i myra
Og så er det bærene.

– Å lete etter multer mellom bergene er nesten som en skattejakt. Du står på en fjelltopp og speider etter de gylne flekkene der nede.

Den lange modningstiden i det arktiske klimaet gir bærene en smak mange mener er helt spesiell. Tyttebær, blåbær og multer trives godt her ute.

Øyeblikket er rett der
Kanskje er det nettopp dette som gjør at folk stadig vender tilbake. Her ligger opplevelsene rett utenfor døra.

– Ett minutt med båten, så kan du få stortorsk eller kveite. Du trenger ikke planlegge. Øyeblikket er rett der.

Hamningberg er ikke lenger et fiskevær fullt av fastboende. Men historien lever videre – i husene, i naturen og i menneskene som fortsatt brenner for stedet. Helt ytterst mot Barentshavet fortsetter livet å sette spor, akkurat som det har gjort i tusenvis av år.

Og kanskje er det nettopp derfor både eventyrere, historieinteresserte, naturelskere – og selv Dronning Sonja – stadig finner veien tilbake til dette unike stedet ved verdens ende.

Se annonse og salgsoppgave her